Ferde-saker må sees i sin sammenheng

Veronica Solås Nyheter

av Trond Juvik, administrerende direktør i Ferde AS, januar 2020

 

De siste tids mediesaker om Ferde må sees i sammenheng med den svært spesielle situasjonen Ferde var i på slutten av 2017 og starten av 2018. Sammenhengen kommer for dårlig frem av NRKs artikler som dermed fremstår for lite nyansert.

Bompengereform
29. september 2017 kjøpte fylkene på Vestlandet og Sørlandet opp bompengedelen av det det private foretaket BT Signaal.  Selskapet hadde utviklet infrastruktur, teknologi og kompetanse for å kreve inn bompenger på en effektiv måte. Oppkjøpet skulle være med å realisere bompengereformen, der 64 bompengeselskaper skulle bli til fem.

Brå overgang
At en offentlig instans kjøper opp et privat kommersielt selskap er sjelden og krevende. Det finnes lite erfaring på området. Derfor er det verdifullt å se på Ferdes erfaringer for å forstå hvilke utfordringer en slik prosess kan by på. Over natten blir det private selskapet underlagt et offentlig rammeverk. De ansatte som blir kjøpt opp står plutselig i en ny og uvant rolle som offentlig ansatte. Man er ikke lenger ansvarlig overfor private eiere, men overfor felleskapet og politisk ledelse. Brått kommer nye krav til innsyn, rapportering, ressursbruk, prosesser og rutiner.

Eierskap kompliserte
I Ferde ble overgangen komplisert ved at det oppkjøpte BT Signaal fortsatt hadde forretningsmessige avtaler med andre selskap som ansatte i Ferde hadde eierinteresser i. Disse kontraktene var det ikke mulig å bli kvitt over natten. Det var heller ikke ønskelig, ettersom selskapene var med å sikre den operative driften. Fylkeskommunene var derfor kjent med at ansatte i Ferde hadde eierinteresser i selskap på utsiden, og at Ferde hadde et forretningsmessig forhold til disse.

Kongo
Det har blitt fremstilt at jeg styrte et skatteinnkrevingsprosjekt i Kongo. Dette er ikke korrekt. Prosjektet var en del av BTS Norway og var ikke med på kjøpet da fylkeskommunene overtok bompengedelen av BT Signaal. Da daglig leder/prosjektleder for Kongoprosjektet sa opp sin stilling følte jeg et ansvar for å bidra til å rydde opp og avvikle prosjektet på en ordentlig måte. Oppgaven gjorde jeg både utenfor og innenfor normal kontortid. Som administrerende direktør jobber man imidlertid langt utover det som kalles normal kontortid. Ansatte i Ferde hadde anledning til å gjøre biarbeid for å gjennomføre overgangen fra privat til offentlig selskap.

Innkjøp konkurranseutsatt
NRK har brukt mye krefter på å grave i situasjoner som oppsto i den krevende overgangen fra privat til offentlig selskap. Jeg har tatt selvkritikk på at jeg ikke vurderte min habilitet ved innkjøp at lisenser fra et selskap jeg hadde eierinteresser i. Selv om kjøpet var i Ferdes interesse burde jeg ha latt andre ta beslutningen. Ferde er i dag i prosess for å få på plass system og rutiner som bidrar til å sikre at alle anskaffelser blir gjort i henhold til regelverket. Vi er ydmyke for at dette har tatt tid for å få på plass, og vi jobber fortsatt med å sikre gode rutiner på dette. Ingen ansatte i Ferde har nå biarbeid knyttet til forpliktelser som fulgte med da selskapet de var ansatt i gikk fra privat til offentlig organ.

Vellykket endringsprosess
Etter oppkjøpet jobbet Ferde med organisasjonen for å endre ansvar, roller, rutiner og prosesser for å komme i overensstemmelse med det offentlige rammeverket. Samtidig har vi sikret operativ drift, og kjøpt opp og innfusjonert 23 selskaper. Omsetningen har vokst fra ca 73 millioner kroner i 2017, til 2,4 milliarder i 2018. Sakene NRK har skrevet om er relatert til en krevende overgangsperiode fra privat til offentlig selskap. Ansatte i Ferde jobber lojalt og hardt for fellesskapet og den samfunnsoppgaven vi er satt til å gjøre.